Entrepenørskap i skolen

Kom plutselig på at jeg burde dele mine positive erfaringer med entrepenørskap i skolen. Entrepenørskap er et viktig fokusområde i kunnskapsløftet, og regjeringen har hatt dette som satsingsområde over lengre tid.

Se: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/Grunnopplaring/Satsingsomrader/Se-mulightene-og-gjor-noe-med-dem.html?id=279661

Jeg har veldig positiv erfaring fra videregående med arbeid med ungdomsbedrifter gjennom Ungt Entrepenørskap (UE).

UE har gode undervisningsopplegg for grunnskole, videregående og høgskole - og det er til å anbefale å prøve ut. UE fokuserer på samarbeid skole og næringsliv, og har mange verktøy og nyttige samarbeidspartnere.

Ellers for oss IKT interesserte har man også for videregående SIMU-konseptet hvor elevene arbeider med simulerte bedrifter. Jeg har ikke prøvd det ennå, men har hørt at flere skoler har positive erfaringer fra dette. (Selv om jeg foretrekker å gjøre ting i virkeligheten)

Uansett - entrepenørskap er veldig gøy og motiverende for elevene, de lærer kreativitet og nytenkning, ansvar og masse faglig fra de fleste fagene på skolen. Dessuten lærer læreren mye også. Anbefales!

Dokumentasjon av vurdering

Har tenkt mye på det sterke fokuset som er på vurdering - og ikke minst dokumentasjon av vurdering i det siste. Før jeg startet min nye jobb på HSH, avsluttet jeg arbeidet som lærer på videregående. Det siste jeg gjorde var å sette terminkarakterer. Nå er det slik at lovverket sier at karakterene skal dokumenteres, og skoleleder skal kunne dokumentere at elevene har fått underveisvurdering både med og uten karakter. Dette har selvsagt blitt satt på dagsorden.

Som følge av dette bestemte skolen at alle lærere skulle skrive en utfyllende skriftlig vurdering til hver enkelt karakter for hver elev som skulle supplere deres terminkarakter og skulle legges ut på skolens LMS til elevers og foreldres åsyn. Det endte selvsagt med endel ctr+c/ctr+v, og lange timer på ettermiddagen med arbeid både før og etter jul. Jeg regnet ut at det tok 30 min pr karakter og med 90 karakterer ble det en god del tid...
Resultatet ble som forventet. Elevene leste knapt det som stod i de skriftlige vurderingene- og det som stod var rimelig meningsløst og generelt. "Du viser middels måloppnåelse i faget og kan med fordel ..." Etc.
Vi diskuterte dette mye, mine kollegaer og elever. Vi var enige om at det sikkert ser fint ut på papiret, men elevene hadde mye heller lyst til å snakke med oss om sin framgang. Når vi hadde så mye kontorarbeid, så elevene aldri noe til oss ellers, og vi måtte kutte antall elevsamtaler.

Den skriftlige vurderingsdokumentasjonen ble til en meningsløs monolog - vil vi ikke heller ha konstruktive dialoger?
Og må alt sies med så fine ord? Middels grad av måloppnåelse? Hva sier det en 16-åring?

Vi som arbeider med vurderingsarbeid er nødt til å se litt på dette med all denne skriftliggjøringen av tilbakemeldingsprosesser og framovermeldinger. Hvordan uttrykker man en positiv framovermelding på papiret slik at eleven skal forstå det som blir sagt?

Det ser fint ut på papiret, men spør heller eleven hva han får utav et slikt papir....

Og er det ikke mye vi vet mellom oss, som vi egentlig ikke trenger å snakke om eller forklare flere ganger?