Har tenkt mye på det sterke fokuset som er på vurdering - og ikke minst dokumentasjon av vurdering i det siste. Før jeg startet min nye jobb på HSH, avsluttet jeg arbeidet som lærer på videregående. Det siste jeg gjorde var å sette terminkarakterer. Nå er det slik at lovverket sier at karakterene skal dokumenteres, og skoleleder skal kunne dokumentere at elevene har fått underveisvurdering både med og uten karakter. Dette har selvsagt blitt satt på dagsorden.
Som følge av dette bestemte skolen at alle lærere skulle skrive en utfyllende skriftlig vurdering til hver enkelt karakter for hver elev som skulle supplere deres terminkarakter og skulle legges ut på skolens LMS til elevers og foreldres åsyn. Det endte selvsagt med endel ctr+c/ctr+v, og lange timer på ettermiddagen med arbeid både før og etter jul. Jeg regnet ut at det tok 30 min pr karakter og med 90 karakterer ble det en god del tid...
Resultatet ble som forventet. Elevene leste knapt det som stod i de skriftlige vurderingene- og det som stod var rimelig meningsløst og generelt. "Du viser middels måloppnåelse i faget og kan med fordel ..." Etc.
Vi diskuterte dette mye, mine kollegaer og elever. Vi var enige om at det sikkert ser fint ut på papiret, men elevene hadde mye heller lyst til å snakke med oss om sin framgang. Når vi hadde så mye kontorarbeid, så elevene aldri noe til oss ellers, og vi måtte kutte antall elevsamtaler.
Den skriftlige vurderingsdokumentasjonen ble til en meningsløs monolog - vil vi ikke heller ha konstruktive dialoger?
Og må alt sies med så fine ord? Middels grad av måloppnåelse? Hva sier det en 16-åring?
Vi som arbeider med vurderingsarbeid er nødt til å se litt på dette med all denne skriftliggjøringen av tilbakemeldingsprosesser og framovermeldinger. Hvordan uttrykker man en positiv framovermelding på papiret slik at eleven skal forstå det som blir sagt?
Det ser fint ut på papiret, men spør heller eleven hva han får utav et slikt papir....
Og er det ikke mye vi vet mellom oss, som vi egentlig ikke trenger å snakke om eller forklare flere ganger?
Som følge av dette bestemte skolen at alle lærere skulle skrive en utfyllende skriftlig vurdering til hver enkelt karakter for hver elev som skulle supplere deres terminkarakter og skulle legges ut på skolens LMS til elevers og foreldres åsyn. Det endte selvsagt med endel ctr+c/ctr+v, og lange timer på ettermiddagen med arbeid både før og etter jul. Jeg regnet ut at det tok 30 min pr karakter og med 90 karakterer ble det en god del tid...
Resultatet ble som forventet. Elevene leste knapt det som stod i de skriftlige vurderingene- og det som stod var rimelig meningsløst og generelt. "Du viser middels måloppnåelse i faget og kan med fordel ..." Etc.
Vi diskuterte dette mye, mine kollegaer og elever. Vi var enige om at det sikkert ser fint ut på papiret, men elevene hadde mye heller lyst til å snakke med oss om sin framgang. Når vi hadde så mye kontorarbeid, så elevene aldri noe til oss ellers, og vi måtte kutte antall elevsamtaler.
Den skriftlige vurderingsdokumentasjonen ble til en meningsløs monolog - vil vi ikke heller ha konstruktive dialoger?
Og må alt sies med så fine ord? Middels grad av måloppnåelse? Hva sier det en 16-åring?
Vi som arbeider med vurderingsarbeid er nødt til å se litt på dette med all denne skriftliggjøringen av tilbakemeldingsprosesser og framovermeldinger. Hvordan uttrykker man en positiv framovermelding på papiret slik at eleven skal forstå det som blir sagt?
Det ser fint ut på papiret, men spør heller eleven hva han får utav et slikt papir....
Og er det ikke mye vi vet mellom oss, som vi egentlig ikke trenger å snakke om eller forklare flere ganger?
3 kommentarer:
Jeg var i ungdomsskolen (før jeg fikk livets store friminutt da jobben til mannen min sendte ham til Texas), og jeg mener absolutt at elevene ville ha større utbytte av en samtale om karakterene, enn at vi skriver de samme svadasetningene om og om igjen. Noen av elevene mine skjønte ikke hva jeg mente, om jeg ikke så dem dypt inn i øynene og sa " du har blitt mye flinkere til det og det". Men alt skal jo dokumenteres, og hvis man ikke gjør det, eller hvis man gjør det litt feil, kan en eller annen advokat finne feil ved det senere, og alle går ut med høyeste karakter. Sukk.
Hva er det egentlig vi snakker om? Vurdering av eller for læring? Jeg griper hardt tak i de 10 prinsippene som er formulert i det britiske Assessment for learning (AFL)Der er det noen gode knagger å forankre den pedagogiske hverdagen på. Dokumentasjonskravet? - o hvilken utfordring! En mulig bedringens vei er ny praksis for underveisvurdering der elevene sjøl er med i en kontinuerlig prosess. Arbeider med en strategi for utviklingssamtaler som jeg tror på. Enn så lenge - lykke til dere som bruker 30 min pr elev pr fag pr test pr uke - og så bryr de seg kanskje ikke heller de som "utsettes" for vurderinga? Utakk er og blir verdens lønn!
Jeg er av den oppfatning at det finnes andre måter å vise til dokumentasjon av underveisvurdering enn å skrive side opp og side ned med de rette begrepene kopiert ut fra forskriften til opplæringsloven. Man kan for eksempel dokumentere underveisvurderingen ved å ha et kvalitetssystem på elevsamtaler - der dette dokumenteres med korte referat og underskrift av elev, lærer og foresatt, og levers til rektor hver termin. Men dette må være initiert av skoleledelsen. Dessuten er jeg så lei av denne skriftliggjøringen som kommer med innføring av administrative systemer i skolen. All vurdering blir trekt ut av sin kontekst og plassert i store IKT systemer for dokumentasjon og administrasjon av alt fra underveisvurdering til fraværsføring til varsling til føring av terminkarakterer... Huff...
Legg inn en kommentar