Lærernes syn på forskning

Leste en artikkel på skolenettet om en rapport der man har undersøkt lærernes syn på forskning. http://skolenettet.no/templates/News.aspx?id=48257&epslanguage=NO&scope=ScopeLaerAns

Det kommer frem her at lærere ikke ser relevansen med å bruke forskning i eget virke. Min erfaring er at det kan være vanskelig å finne relevant materiale i eget fagområde -det meste kommer frem gjennom presentasjoner i lærebøker eller som populærvitenskaplige artikler i media. Kanskje man bør bli bedre på å gjøre seriøs forskning mer tilgjengelig - ikke bare som gammelt nytt i lærerbøker eller gjennom populærvitenskaplige tidsskrifter. Man trenger kanskje flere kanaler og nye måter å formidle forskningen på?

Jeg er overbevist at det finnes mange engasjerte lærere der ute som gjerne ville brukt mer forskning i sin undervisning og egen fagoppdatering om dette ble gjort mer tilgjengelig.

Vurderingskriterier og tilpasset opplæring - noen sammenheng?

Driver og leser meg opp på vurdering for tiden. Grubler på om det er noen sammenheng mellom vurdering og tilpasset opplæring? Da tenker jeg mest på den formative vurderingen (underveisvurderingen).

Opplevde selv da jeg var fersk lærer i videregående at det var vanskelig å drive god tilpasset opplæring, og det var enda vanskeligere å vurdere de ulike elevtypene og gi hensiktsmessige tilbake- og framovermeldinger som var tilpasset deres faglige nivå.

Som fersk lærer var det så vanskelig å vurdere at jeg var nødt til å lage meg verktøy og hjelpemidler. Jeg startet med å lage vurderingskriterier ut fra de enkelte oppgavene som skulle vurderes, både med og uten karakter.

Det var av min oppfattning at det arbeidet som ikke skulle vurderes av meg eller elevene, var det heller ikke noe poeng i for elevene å gjøre. Alt arbeid må derfor vurderes, og da trengte jeg redskaper til å forenkle og kvalitetssikre denne prosessen. Derfor brukte jeg mye tid på forarbeidet, slik at rammene for vurderingen var klargjort før det ble delt ut til elevene. Min jobb er vel så viktig for elevens læring som elevens jobb selv er.

Jeg lagde først vurderingskriteriene ut fra kompetansemålene i læreplanen selv, men etter at vi evaluerte denne måten å jobbe på i klassen, fant vi ut at for at vurderingskriteriene skulle være hensiktsmessig, måtte elevene være med.

Vi endte i klassen opp med ett sett felles kriterier for muntlige presentasjoner, ett for skriftlige prosjektrapporter, ett for refleksjonsnotater etc.

I tillegg lagde vi egne vurderingskriterier for hvert tema med tilhørende læreplanmål som var tilpasset den presentasjons- og vurderingssformen elevene og jeg valgte. Jeg lagde vurderingsskjemaer på bakgrunn av kriteriene som elevene fikk ut før de startet å arbeide, og som jeg brukte da jeg gav vurdering.

På den måten kunne jeg gi omfattende vurderinger som var basert på en felles forståelse- uten å måtte arbeide meg i hjel med etterarbeidet. Vurderingen foregikk mest muntlig - med vurderingsskjemaene og presentasjonen/elevarbeidet som gjenstand for drøfting.
Etterhvert tok vi det videre. Under elevsamtalene brukte jeg kriteriene for å tilpasse lærestoff, arbeidsmengde og roller i gruppearbeid til hver elev. Ut fra dette lagde jeg tilpassede arbeidsplaner.

Det var tidkrevende, men jeg fikk mye utav det i forhold til elevenes læringsutbytte og engasjement. I sluttvurderingen på slutten av året, valgte elevene ut arbeid de presenterte, og reflekterte rundt deres egen læring på bakgrunn av vurderingskriteriene vi hadde laget. Jeg lagde mine fagrapporter på bakgrunn av de ulike produksjonene elevene hadde hatt i løpet av året, sortert ut fra faglige tema med tilhørende læreplanmål og vurderingskriterier.

En kjempefordel var at jeg også kunne diskutere kriteriene med mine kollegaer for å få korrigert om jeg hadde lagt listen for kvalitet for lavt eller høyt. Og for elevene var det som å få en lommelykt for å lyse opp en mørk sti, som veien til læringsmålet ofte er.

Jeg delte denne måten å løse vurderingsarbeidet på med mine kollegaer, og flere tok produksjon av vurderingskriterier i bruk, nettopp i den hensikt å kunne tilpasse opplæringen og vurderingen til elevenes forutsetninger - og for å bli mer systematisk og kvalitetsfokusert. En kollega av meg mente dette var den mest fornuftige måten å drive systematisk tilpasset opplæring på på videregående nivå.

Uten vurderingskriterier og standarder for vurdering hadde jeg ikke klart å gjøre noen god jobb som lærer. Jeg var helt avhengig av dem - ellers hadde jeg følt at jeg vurderte på måfå, eller skjærte alle elever over en kam. Jeg er av den oppfattning at det blir helt feil å lese oppgaven til klassens flinkeste elev først, for deretter å justere de andre besvarelsene deretter...

Men når jeg leser om formativ vurdering, finner jeg ingen direkte link til tilpasset opplæring (som i Norge forøvrig er mer et politisk begrep enn rent pedagogisk). Er det ikke noen sammenheng her, eller er den bare ikke diskutert så mye? Er det jeg som ikke ser godt nok etter? Noen som driver med det samme?

Entrepenørskap i skolen

Kom plutselig på at jeg burde dele mine positive erfaringer med entrepenørskap i skolen. Entrepenørskap er et viktig fokusområde i kunnskapsløftet, og regjeringen har hatt dette som satsingsområde over lengre tid.

Se: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/Grunnopplaring/Satsingsomrader/Se-mulightene-og-gjor-noe-med-dem.html?id=279661

Jeg har veldig positiv erfaring fra videregående med arbeid med ungdomsbedrifter gjennom Ungt Entrepenørskap (UE).

UE har gode undervisningsopplegg for grunnskole, videregående og høgskole - og det er til å anbefale å prøve ut. UE fokuserer på samarbeid skole og næringsliv, og har mange verktøy og nyttige samarbeidspartnere.

Ellers for oss IKT interesserte har man også for videregående SIMU-konseptet hvor elevene arbeider med simulerte bedrifter. Jeg har ikke prøvd det ennå, men har hørt at flere skoler har positive erfaringer fra dette. (Selv om jeg foretrekker å gjøre ting i virkeligheten)

Uansett - entrepenørskap er veldig gøy og motiverende for elevene, de lærer kreativitet og nytenkning, ansvar og masse faglig fra de fleste fagene på skolen. Dessuten lærer læreren mye også. Anbefales!

Dokumentasjon av vurdering

Har tenkt mye på det sterke fokuset som er på vurdering - og ikke minst dokumentasjon av vurdering i det siste. Før jeg startet min nye jobb på HSH, avsluttet jeg arbeidet som lærer på videregående. Det siste jeg gjorde var å sette terminkarakterer. Nå er det slik at lovverket sier at karakterene skal dokumenteres, og skoleleder skal kunne dokumentere at elevene har fått underveisvurdering både med og uten karakter. Dette har selvsagt blitt satt på dagsorden.

Som følge av dette bestemte skolen at alle lærere skulle skrive en utfyllende skriftlig vurdering til hver enkelt karakter for hver elev som skulle supplere deres terminkarakter og skulle legges ut på skolens LMS til elevers og foreldres åsyn. Det endte selvsagt med endel ctr+c/ctr+v, og lange timer på ettermiddagen med arbeid både før og etter jul. Jeg regnet ut at det tok 30 min pr karakter og med 90 karakterer ble det en god del tid...
Resultatet ble som forventet. Elevene leste knapt det som stod i de skriftlige vurderingene- og det som stod var rimelig meningsløst og generelt. "Du viser middels måloppnåelse i faget og kan med fordel ..." Etc.
Vi diskuterte dette mye, mine kollegaer og elever. Vi var enige om at det sikkert ser fint ut på papiret, men elevene hadde mye heller lyst til å snakke med oss om sin framgang. Når vi hadde så mye kontorarbeid, så elevene aldri noe til oss ellers, og vi måtte kutte antall elevsamtaler.

Den skriftlige vurderingsdokumentasjonen ble til en meningsløs monolog - vil vi ikke heller ha konstruktive dialoger?
Og må alt sies med så fine ord? Middels grad av måloppnåelse? Hva sier det en 16-åring?

Vi som arbeider med vurderingsarbeid er nødt til å se litt på dette med all denne skriftliggjøringen av tilbakemeldingsprosesser og framovermeldinger. Hvordan uttrykker man en positiv framovermelding på papiret slik at eleven skal forstå det som blir sagt?

Det ser fint ut på papiret, men spør heller eleven hva han får utav et slikt papir....

Og er det ikke mye vi vet mellom oss, som vi egentlig ikke trenger å snakke om eller forklare flere ganger?

Ny jobb, nye muligheter

Har startet i ny jobb på Høgskolen Stord/Haugesund som vitenskaplig assistent - så nå er siktemålet at bloggen skal bli litt mer levende enn det den har vært siste tiden.