torsdag 14. desember 2006

Powerpoint forelesning - på godt eller vondt?

Jeg skrev tidligere at elevene hadde klaget på at jeg brukte for lite IKT i undervisningen. I dag hadde jeg min første skikkelige forelesning med bruk av Powerpoint.

Jeg har tidligere gitt uttrykk for at dette ikke er min største pedagogiske favoritt - heller det motsatte. Men etter mye mas fra en gruppe elever, følte jeg at jeg måtte stille opp og være skikkelig lærer, som de sa.

Jeg har heldigvis eller dessverre - alt etter hvilket perspektiv man tar- den instillingen at alt jeg gjør, skal være hundre prosent. Så jeg satt i gang og lagde en skikkelig powerpoint i temaet sikkerhet til en forelesning som skulle vare i hele 2 x 45 minutter.

Det tok sin tid. Jeg lagde overskrifter, bilder og stikkord, skrev manus og hadde flere gjennomganger for meg selv, slik at elevene skulle få utbytte av dette. Jeg brukte ihvertfall 5 timer på å lage denne forelesningen, og jeg lærte mye. Jeg lærte mye om både sikkerhet og Power-point.

Da jeg stod foran elevene mine, fikk jeg nesten vondt i magen. Hele min pedagogiske intigritet føltes krenket, men jeg tenkte at det er vel verdt et forsøk.

Jeg satt i gang, elevene hadde fått ut notatark fra Powerpoint-presentasjonen og jeg begynte å fortelle. Jeg øste av min kunnskap. Elevene tok i mot.

Plutselig skjedde noe jeg ikke hadde forutsett. Elevene begynte å diskutere seg i mellom, fortelle om sine opplevelser og stilte meg fryktelig vanskelige spørsmål. De hadde arbeidet med dette temaet eller læreplanmålet i noen uker i forkant, så dette var kjent.

En tørr Powerpoint forelesning ble dermed til en sterk diskusjon om innholdet i powerpionten, bildene og elevenes egne opplevelser og meninger. Kanskje dette er bra, tenkte jeg. At man kan få til en dialog i fellesskapet og konstruere en felles kunnskap ved hjelp av forelesning?

I etterkant spurte jeg elevene om hvordan de likte denne måten å ha undervisning på. De aller fleste mente det var bra, for de fikk struktur og gjennomgang, og de slapp å finne ut hva som var det viktigste å huske selv.

Jeg undrer meg. På en måte opplevdes det meningsfult da vi diskuterte temaene som ble trekt ut. Vi skapte et felles rom for samtale i klasserommet, noe vi som regel har i fellestiden, men elevene fikk en struktur og oversikt over diskusjonen ved hjelp av lysbildene foran på tavlen.

Situasjonen hadde nok blitt en helt annen dersom jeg som lærer ikke hadde gitt elevene rom til å diskutere seg i mellom.

På en annen måte syntes jeg det var trist å vite at elevene følte de hadde fått en fasit på hva som var det viktigste av informasjonen de skulle huske. De elevene som vanligvis er mest uselvstendige og jobber dårligst med frie tøyler, var de mest aktive i denne situasjonen. De følte seg trygge innenfor rammene jeg hadde satt opp for dem gjennom å presentere "viktige sannheter" på tavlen. Men har jeg som lærer krav på å bestemme sannheten, eller hva som er viktigst og ikke?

Å lære er vanligvis hardt arbeid, tidkrevende og gøy og vondt. Dette var rutine. Da elevene leverte inn neste oppgave i temaet, fikk jeg mange svar hentet rett fra støttearkene på power-pointen. Denne gangen var det så enkelt å lære seg stoffet, sa elevene.

Jeg er ikke enig. Er dette læring? Å huske detaljer fra en presentasjon?

For meg var det umulig å vurdere noe slikt. Kanskje jeg gjorde en feil ved å dele ut støttearkene? At elevene bare skulle hatt selve samtalen i minne når de arbeidet med sine oppdrag i etterkant?

Men jeg lærte mye om sikkerhet. Mer enn elevene. Jeg produserte- jeg lærte. Elevene derimot, tok i mot, reproduserte og husket. Men for hvor lenge? Forstod de det? Og vil dette ha noen som helst overføringsverdi i praksis?

Elevene har hver sine læringspreferanser sies det. Og det er nok riktig. Men bør man som lærer gi elevene det de ønsker bare fordi dette er kjent terreng? Bør undervisning legge tilrette for enkel lett og rutinepreget husking?

Jeg er tilhenger av variasjon. Derfor foreleste jeg i dag. Men jeg tror ikke det var mange som lærte så mye, egentlig. Bortsett fra meg.

Jeg skjønner nå at mine kollegaer bruker mye tid til forberedelse før timene, dersom de skal lage en slik Powerpoint hver gang. Det blir lenge til jeg gjør dette i gjen.

onsdag 13. desember 2006

Tall på kunnskap, viten og kompetanse?


I disse tider er det travelt å være lærer. Nå er tiden for å få oversikt over karakterer.

En del av mitt praksissjokk gikk ut på nettopp dette, å tallfeste elevene. Det andre var at jeg ikke følte jeg forstod "lærerspråket" og omvendt, at ikke mine kollegaer forstod meg. Men dette siste er en helt annen historie, som jeg ikke skal ta opp nå.

Men tilbake til karakterene. Det er vanskelig å skulle sette tall på elevene. Det er vanskelig å finne dokumentasjon på at elevene kan det jeg vet de kan.

Noen elever gir besvarelser som er fullspekket av utbroderende refleksjoner over sin erfaring, læringsutbytte og videre undring. Hos andre elever får man banalt enkle svar, men jeg som kjenner elevene vet at det ligger mye tungtveiende kunnskap implisitt i svarene.

Et eksempel var et spørsmål (blant flere) som jeg stilte i en oppgave elevene skulle skrive om sikkerhet. Dette var basert på et læreplanmål om å kunne gjøre rede for sikkerhetsbegrepet .
"Hvorfor er sikkerhet på arbeidsplassen viktig?"
Et svar jeg fikk var: "Sikkerhet er viktig for at man skal føle seg trygg på arbeidsplassen."

Dette var et relativt kort svar, og i motsetning til de som hadde greid ut om utallige trusler og påfølgende sikkerhetstiltak, sa ikke dette svaret så mye.

Men jeg vet at denne eleven arbeider med sikkerhet i sin utplassering, og har en enorm praktisk kompetanse på området. For denne eleven sa svaret seg selv. Indirekte betydde svaret: Du vet hva sikkerhet er, jeg vet det, så hvorfor spør du meg ?

Intersubjektivitetsperspektivet mellom lærer og elev er et vanskelig tema når det kommer til vurdering. Fellesskapets intersubjektive rom - alle vet det jo, hvorfor spørre så dumt?

Så hvordan måler man slik taus kunnskap? Og hvordan dokumenterer man den? Kan denne kunnskapen tallfestes?

Av og til har jeg inntrykk av at vi bare måler og tallfester hvor strategisk gode elevene er å uttrykke tankene sine på papiret eller muntlig. Hva med hva eleven faktisk kan, men ikke klarer å forklare?

Jeg lurer og lurer...

Flink å bruke IKT i undervisningen?

Jeg har siden jeg startet i min praksis som lærer forsøkt å holde på mine prinsipper og teoretiske ståsteder for læring.

Jeg legger vekt på deltagelse i fellesskapet, verdsetter fellesskapets delte kunnskap og prossesene rundt kunnskapsproduksjonen, dialogen og aktiviteten. Jeg har jo fordypning i IKT i læring og føler jeg i stor grad klarer å leve opp til å legge tilrette for et læringsmiljø der både jeg og elever samhandler om bruk og ved hjelp av IKT.

Men i en undersøkelse blant elevene i min kontaktgruppe, som gikk ut på om jeg som lærer strakk til på forskjellige punkter, scoret jeg overraskende lavt på spørsmålet: "Er læreren flink til å bruke IKT i undervisningen?"

Jeg syntes dette var litt rart siden elevene i sitt arbeid bruker utallige programvarer og digitalt utstyr i arbeidet med sine produksjoner. I tillegg vier jeg mye av min veiledningstid i fagene til informasjonskompetanse. Jeg har dialog med elevene på MSN og pr mobil (SMS) hele min arbeidsdag og vi (elevene og jeg) er flinke å bruke skolens LMS slik det blir forventet av oss.

Jeg spurte elevene om dette fordi jeg undret meg litt. Det første svaret viste seg å ha grunnlag i at noen visste ikke hva IKT var. I deres hverdag både hjemme og på skolen er IKT en integrert og naturlig del, og de forstod nesten ikke spørsmålet.

Det andre svaret jeg fikk, var fra de som mente de visste hva IKT var, og sa jeg brukte for lite Powerpoint i motsetning til de andre lærerene. Men det var heller ingen dårlig ting, for forelesninger med Powerpoint var visstnok veldig kjedelig.
"Vi skjønner at du ikke bruker Powerpoint, fordi du har heller aldri lange forelesninger."
"Men dere bruker da Powerpoint", sa jeg. "Ja", sa de. "Men det er jo ikke undervisning, det er jo gøye ting som framføringer, når vi viser fram arbeidet i ungdomsbedriften og sånn". (Elevene arbeider med ungdomsbedrift i programfagene/yrkesfagene)

Så hva er da undervisning? Jeg tok ihvertfall det resultatet som et kompliment :)

måndag 4. desember 2006

Ny blogg

Nå har jeg opprettet en ny blogg og ser fram til å ta den i bruk. Jeg ønsker å lage en blogg rundt tema som opptar meg, og har en plan om å forsøke å holde meg oppdatert i hva som opptar andre.

Jeg jobber til daglig som lærer i videregående, og er rimelig fersk i yrket. Jeg har med en ganske omfattende læringsteoretisk last fra lærerutdanningen og masterstudiet. Noe av det jeg synes er spennende er møtet mellom mine erfaringer, teorigrunnlag og skolesystemet i virkelighetens verden.

Så, da får vi se da!